Å være supporter er for mange en livslang kjærlighetsaffære. Men hva er det egentlig som gjør at noen ender opp med å heie på et lag gjennom hele livet?
En avgjørende faktor kan rett og slett være at dette laget vinner et stort mesterskap da du er omtrent åtte år gammel.
I alle fall hvis du tilhører den mannlige delen av befolkningen, ifølge den amerikanske stordata-analytikeren 
Seth Stephens-Davidowitz.
Ny viten om vår adferd
Stephens-Davidowitz har spesialisert seg på å analysere store mengder informasjon fra ulike kilder, såkalt big data eller stordata på norsk, for å få en dypere forståelse av mennesker og vår adferd.
I fjor kom han med boken «Everybody Lies: Big Data, New Data, and What the Internet Can Tell Us About Who We Really Are».
Denne inneholder flere interessante funn basert blant annet på hva vi søker etter og velger å betro til søkemotoren Google.
I disse post-VM-tidene er det vel verdt å dra frem hans analyse av hva som gjør oss til supportere.
Stordata fra Facebook
Stephens-Davidowitz er nemlig en selverklært sportsidiot når det kommer til baseball. Så lenge han kan huske har han holdt med New York Mets.
Omtrent like lenge har har lurt på hvorfor hans fire år yngre lillebror Noah er så lite interessert i baseball.
Brødrene har hatt en noenlunde lik oppvekst og oppdragelse. Som voksne fremstår de to som svært like, på alt annet enn sportsinteressen. Mens storebroren ligger søvnløs når favorittlaget taper, synes lillebroren at baseball er mest av alt kjedelig.
Stephens-Davidowitz mistenkte at sportsrelaterte opplevelser i barndommen spiller en viktig rolle i hvilket lag man ender opp med å støtte.
Som datagrunnlag bestemte han seg for å benytte tilgjengelig statistikk fra Facebook. Svært mange supportere viser tilhørighet ved å trykke «Liker» på sitt favorittlag eller oppgi dette under interesser og hobbyer.
Lar seg imponere
Stephens-Davidowitz startet med å laste ned anonymisert informasjon om mannlige supportere som hadde likt Facebook-sidene til de to New York-lagene Mets og Yankees.
Her så han at lagenes popularitet varierte noe mellom de ulike aldersgruppene og gikk opp og ned over tid. Det var for eksempel ekstra mange Mets-fans blant dem som var født i 1962 og 1978.
Han sammenstilte så denne informasjonen med hvordan de to lagene hadde prestert gjennom disse årene, med spesielt fokus på store mesterskap.
Mets har vunnet finaleserien i nordamerikansk baseball, World Series, to ganger – i 1969 og 1986.
Gutter som var 7-8 år gamle da Mets gikk til topps hadde dermed også en større sannsynlighet for å bli Mets-supportere.
Klare sammenhenger
For å kontrollere disse funnene hentet data-analytikeren inn tilsvarende informasjonen om supportere fra 17 andre baseball-klubber i eliteserien.
Disse visste akkurat den samme tendensen når det kommer til mannlige supportere:
- Resultater noen år før og etter at man er født ser ut til å ha liten effekt på hvilket lag man ender opp med å støtte.
- 8-12 år er derimot det alderssegmentet der store mesterskapsprestasjoner kan ha størst effekt på å skape livslange supporterbånd.
- En åtte år gammel gutt har en åtte prosent større sannsynlighet for å bli fan av det laget som vinner finaleserien eller et tilsvarende stort mesterskap. En ti- og en tolvåring har henholdsvis 7 og 6,7 prosent sannsynlighet for det samme.
- 19- og 20-åringer er langt mindre påvirkelig av store idrettsprestasjoner når det kommer til valget av favorittlag. Da har man gjerne allerede funnet sitt lag eller kommet frem til at man ikke er så interessert i akkurat denne idretten.
- Det å vinne en vanlig kamp slår også positivt ut på denne supporterstatistikken, men det er de store og i dette tilfellet nasjonale mesterskapene som ser ut til å utgjøre den viktige forskjellen.
Hva med kvinnene?
Stephens-Davidowitz bemerker samtidig at det er en rekke andre faktorer som spiller inn på valget av lag eller klubb. Det kan være en geografisk tilhørighet, å heie på sitt hjemmelag, og hvilket lag foreldrene og vennene velger å støtte.
Den innsamlede dataen er derimot langt mindre entydig når det kommer til kvinnelige supportere.
Her er det ingen spesielle aldersgrupper som skiller seg ut på samme måte som med mannlige tilhengere.
Politiske preferanser
Baseball er uten tvil et av Stephens-Davidowitzs favorittemner. Han er samtidig svært opptatt av at tilsvarende metodikk kan bidra til ny viten på mange ulike områder.
Et godt eksempel på dette er en amerikansk studie fra 2014 som tar for seg dannelsen av politiske preferansene.
Her har forskerne gjennomgått mange ulike undersøkelser fra de siste 60 år og analysert flere enn 300 000 svar.
Ifølge studien velger mange amerikanere en politisk retning når de er 14-24 år, basert på populariteten til den sittende presidenten.
En populær republikansk president eller en dårlig likt demokrat vil bidra til at mange i denne aldersgruppen vil bli republikanere som voksne.
På samme måte vil flere bli demokrater hvis de opplever en populær demokratisk president eller en slett republikaner i Det hvite hus.
Mye tyder på at disse valgene, når de først er tatt, varer gjennom livet.
Dette er stordata-magi i sin reneste form!
Bildekreditering: toppbildet Tom Grimbert/Unsplash
