En sammenlikning av nærmere 40 000 bilder av high school-elever fra de siste 110 årene viser en tydelig tendens.
De alvorlige ansiktene fra begynnelsen av 1900-tallet får i løpet av noen tiår noen forsiktige smil. Disse blir stadig større jo nærmere vi kommer vår tid.
I dag er det å smile en naturlige respons for mange av oss når noen skal ta et bilde, men det var på ingen selvfølgelighet for bare noen tiår siden.
Graver i stordata
Det er forskerne ved det amerikanske universitetet Berkley som står bak stordata-studien «A Century of Portraits: A Visual Historical Record of American High School Yearbooks», som ble publisert for noen år siden.
Forskning ved hjelp av stordata, eller «big data», handler om å gjennomgå og analysere store mengder informasjon på jakt etter sammenhenger, mønstre og trender som ikke er synlig ellers.
I dette tilfellet har forskerne utviklet et program som har hjulpet dem å analysere innholdet i titusenvis av bilder.
Bildene er hentet fra nærmere 950 årbøker og viser high school-elever i perioden 1905-2013.
Dataalgoritmen lærte seg å identifisere en rekke elementer på bildene, blant annet hårfrisyre, klær, eventuelle briller og ansiktsuttrykk.
Basert på denne informasjonen skapte programmet et slags gjennomsnittsmenneske for hvert tiår.
Så hvorfor så egentlig alle så alvorlige ut på bilder fra tidlig på 1900-tallet?
Smil til bry
Har du sett på gamle bilder av beste- og oldeforeldre har du sikkert lagt merke til det samme.
De få bildene man har fra den tiden viser gjerne de store anledningene i livet, som for eksempel bryllup. På disse bildene ser brudeparet vanligvis alvorstynget ut, i sterk kontrast til moderne bryllupsbilder.
En forklaring på dette, ifølge forskerne, er at man i fotografiens spede begynnelse hadde lite annet å sammenlikne seg med.
Det nærmeste var malerier. Derfor endte man også opp med å kopiere menneskene man så i de malte bildene, der personene ytterst sjeldent smilte.
Smilene var nemlig forbeholdt barna. Hos voksne ble dette ansiktsuttrykket heller assosiert med en lavere sosial klasse, eller rett og slett lavere intelligens.
Å posere for et portrett tok gjerne mange timer i samme posisjon. Å holde et smil i timesvis er krevende og de fleste valgte derfor et annet og mer nøytralt ansiktsuttrykk.
Langvarig reklamekampanje
Tyder de stadig mer smilende ansiktene på at vi har blitt mer lykkelig med årene?
Dessverre. Det hele skyldes heller en utspekulert markedsstrategi, ifølge en annen interessant studie, «Why We Say “Cheese”: Producing the Smile in Snapshot Photography», fra den amerikanske medieprofessoren Christina Kotchemidova.
Du husker sikkert Kodak, film- og kameraprodusenten som var en av de første store selskapene som gikk konkurs da de ikke greide å henge med på den digitale utviklingen.
På begynnelsen av 1900-tallet utviklet Kodak en storslått strategi for å få flere til å ta bilder.
De lanserte blant annet billigkameraet Brownie som ble solgt for den nette sum av 1 dollar.
Samtidig satt de i gang med reklamekampanjer der de oppfordret om å ta bilder av fine øyeblikk man ønsket å ta vare på og dele med andre.
Kampanjene inneholdt, som du sikkert kan gjette, alltid smilende mennesker og pågikk i ulike former i mange tiår.
Holdningen om at mennesker på bilder alltid bør smile ble raskt adoptert av uavhengige fotomagasiner, som skulle lære sine lesere å bli bedre fotografer.
Denne endringen skjedde tilsynelatende uten at noen stilte ett eneste spørsmål om hvorfor vi egentlig skulle smile på bildene, ifølge Kotchemidova.
Trutmunn vs. smil
Omtrent samtidig som Kodaks innsats begynte virkelig å gi resultater på 30-tallet dukket uttrykket «Say cheese» opp.
Før den tid skulle den avfotograferte heller si «prune», som ga datidens mer tidsriktige ansiktsuttrykk med lepper lett snurpet sammen.
Og nå, uten Kodaks påvirkning og oppfordring om å smile, kan trutmunnen virkelig sies å være tilbake, ikke minst takket være selfie-kulturen.
Søstrene og moteprofilene Mary-Kate og Ashley Olsen er noen av dem som sies å følge den gamle regla med «Say prune» når de blir avbildet.
Det blir uansett spennende å se om gjennomsnittsmennesket for dette tiåret vil smile eller lage trutmunn.
Hva tror du?