Jeg har en bestemor i Russland. Hun er snart 100 år og bor fremdeles i den lille leiligheten i Moskva, som en gang huset familien på fem.
Valentina, Valja eller bare babulja, bestemor, for meg. Ei kvinne som alltid har vært gammel mens jeg har vært ung.
Hun husker krigen, og den dagen Stalin døde. En dag og en tid hun minnes med stor sorg, for da var det fremdeles orden i landet. Av akkurat samme grunn liker og støtter hun landets president Vladimir Putin. Når familien er på besøk, altfor sjeldent, skrur hun opp lyden på nyhetssendingene på den gamle TV-en på kjøkkenet noen ekstra hakk da det snakkes varmt om Putin.
Babulja er skeptisk til USA, og kan ikke fordra Obama. Hun spør, oppriktig forundret, hvorfor Norge og den norske statsministeren ikke gjør like mye for verden som Putin. For det ser og hører hun aldri noe om på TV-en eller i avisen.
Og Putin, han kan sannelig trenge hjelp, mener hun, for verden, det er mye å holde orden på for én mann. Men for en mann!
Regissert virkelighet
Min bestemor tilhører en generasjon som i hele sitt liv har levd med et strengt kontrollert og regissert mediebilde. Hendelser både i landet og internasjonalt, historie og historiebøker, holdninger og ikke minst meninger presenteres gjennom et statsgodkjent filter.
Facebook og Gmail, som er utbredt i store deler av verden, er langt mindre populære i Russland. Her regjerer Vkontakte.ru og Mail.ru, som begge eies av nære Putin-sympatisører. Linkedin derimot ble, ifølge BBC, forbudt i landet i 2016, da selskapet nektet å etterkomme påbudet om å lagre opplysninger om russiske brukere i Russland.
Klimaet for å snakke fritt og systemkritisk har blitt adskillig verre under Putin, ifølge blant andre Human Rights Watch. Meningsmotstandere undertrykkes. Under dekke av kampen mot ekstremisme har landets ledelse de siste årene også innført en rekke lover som innskrenker ytringsfriheten ytterligere.
Denne uken godkjente Statsdumaen et lovforslag som på sikt kan gi myndighetene kontroll over landets internett, Runet.
Ikke ulikt det som praktiseres i Kina i dag, der landets myndigheter overvåker og begrenser innbyggernes nettbruk og tilgang på informasjon.
Vil stå på egne bein
Ifølge det russiske nyhetsbyrået TASS tar lovforslaget sikte på å sikre et stabilt internett i Russland hvis landet skulle bli frakoblet den globale nettinfrastrukturen. I tillegg skal dette gjøre landet bedre rustet til å stå imot nettangrep og -terrorisme. Et moderne og fornuftig tiltak, ifølge direktør for det russiske nettuviklingsinstituttet, Sergej Petrov.
Landets internettleverandører kan altså bli pålagt å bygge opp et selvstendig internett innen 2021. Det allerede mektige medietilsynet Roskomnadzor skal ha overoppsyn med denne prosessen og det nye nettet som settes opp.
I teorien vil medietilsynet da også få en av-knapp som løsriver Russland fra det globale nettet. Dermed får de også kontrollen over nett-trafikken og den nettbaserte kommunikasjonen både innad i landet og globalt. Men å sette dette opp er en stor og komplisert operasjon i seg selv.
Internett i dag
Til forskjell fra Kina som innførte kontrolltiltak mens nettet vokste frem, må Russland nå forsøke å kutte bånd og sikkert også en og annen kabel som strekker seg over mange år og flere kontinenter. For å forstå kompleksiteten i dette, er det også nyttig med et lite dypdykk i hvordan internett fungerer i dag.
Når du taster inn en nettadresse i en nettleser, slås denne opp i et såkalt domenenavnsystem. Det kan sammenliknes med en telefonkatalog som oversetter nettadressene vi menneskene greier å huske, eller google oss frem til, til adresser som sier noe om hvor nettsiden faktisk befinner seg.
Det finnes utallige servere rundt om i verden som har en liten bit av denne globale telefonkatalogen. Disse serverne kommuniserer med hverandre, slik at du stort sett lynraskt blir sendt videre til din destinasjon. En norsk nettside, så vel som en russisk kan ligge på en server i USA eller andre steder i verden. I tillegg kan deler av nettsiden, for eksempel bildene, ligge på en server i et helt annet land enn der resten av innholdet og koden befinner seg.
Her ligger også mye av styrken i dagens nettløsning. Det finnes ikke ett sentralt punkt eller én server som styrer alt.
Den samme informasjonen, telefonkatalogen blant annet, er lagret flere steder. I tillegg finnes det mange ulike veier mellom de forskjellige informasjonspunktene, slik at nettet i stor grad vil fremdeles fungere selv om noen av delene faller ut.
Det er nettopp dette Russland nå ønsker å bryte opp. All informasjon skal ligge på servere som befinner seg i landet. Det skal også lages et eget domenenavnsystem som fungerer uavhengig av resten av verden, også den retningsgivende organisasjonen Internet Corporation for Assigned Names and Numbers (ICANN), som holder til i USA.
Skylder på USA
Forslaget har naturlig nok møtt på mye motstand i Russland. Ikke minst på grunn av prislappen på nærmere 4 milliarder kroner som må dekkes av skattebetalerne.
Selv om myndighetene forsikrer om at dette er bare et ekstra sikkerhetstiltak, er det mye som tyder på at det er langt mer som ligger bak.
En del av forklaringen og motivet bak dette lovforslaget er nok Sovjets og etterhvert Russlands anstrengte forhold til USA.
Arbeidet med lovforslaget startet allerede i 2012. Russisk medier, blant disse TV-kanalen RT, henviser til en presidentordre utstedt av Barack Obama samme år, som de mener kan tyde på at USAs president kan, i tilfeller som angår nasjonal sikkerhet, ta over kontrollen over kommunikasjonskanaler og tilhørende servere plassert i USA.
Forkjemperne for et selvstendig russisk nett fikk ytterligere vann på mølla da USA lanserte sin nasjonale cyberstrategi i september i fjor. Her beskyldes Russland, sammen med Kina, Iran og Nord-Korea for å benytte digitale virkemidler for å påvirke både økonomien og demokratiet i landet.
– Hvem kan vel si hva de egentlig tenker, har Putin tidligere svart til RT på spørsmål om USA kan ende opp med å blokkere Russland fra det globale nettet.
Samtidig påpekte han at et slikt steg vil skade USA mer enn Russland, da amerikanerne vil miste muligheten til å spionere på russerne. Noe som sier mye om Russlands holdning til det globale nettet i dag.
Strammer kraftig inn
For den russiske befolkningen vil dette lovforslaget innebære nok en innsnevring av det tilgjengelige innholdet og friheten på nett. Det russiske medietilsynet innførte allerede i 2012 en svarteliste over nettsider som skal være blokkert for landets brukere.
I utgangspunktet skulle denne listen bare inneholde sider som oppfordrer til ekstremisme, viser overgrep mot barn og videreformidler narkotika eller informasjon om hvordan ulike narkotiske stoffer kan lages.
Mye tyder derimot på at langt mer innhold blokkeres. Det gjelder blant annet kritikk av landets myndigheter, sider og forum som retter seg mot LHBT-samfunnet og diskusjoner som omhandler bitcoin og annen digital valuta.
For én måned siden kom landets regjering med nok en lov som gjør det straffbart å spre falske nyheter og fornærme landets ledere og myndigheter, melder blant andre BBC. Dette åpner blant annet opp for å stenge ned sider som anses å bryte lovverket uten en rettslig prosess. Denne loven, i kombinasjon med et statsstyrt internett, vil langt på vei gi Putin kontroll over den digitale sfæren.
Det er også naturlig å anta at andre land vil følge i Russlands digitale fotspor. Den demokratiske republikken Kongo stengte for eksempel ned internett-tilgangen i landet etter det omstridte valget tidligere i år, ifølge CNN.
Til det beste for samfunnet
Det russiske lovforslaget skal behandles i Føderasjonsrådet, det øvre kammer i Russlands nasjonalforsamling, neste uke. Det er liten tvil om at det kommer til å gå gjennom der.
Argumentasjonen for dette er nemlig den samme som gjør at min bestemor og store deler av den russiske befolkningen fremdeles støtter Putin og hans regime.
Alt vi gjør, gjør vi for å beskytte moderlandet.