Så irriterende som det er å innse og innrømme det, men mobilen er vanligvis med meg overalt. En kjapp tur på butikken? Selvfølgelig, jeg må jo ha med handlelisten. Trening? Helt klart, praktisk å notere fremgangen. Toalettet? Tja, ja, kan jo være greit å ha i lomma i tilfelle… jeg skulle gå meg bort.
Jeg er neppe alene. En utilsiktet bieffekt av vår utstrakte mobilbruk er at forskerne nå har tilgang til store mengder data om hva vi foretar oss mens vi har mobilen med oss.
Ulike personlighetstyper
Et fersk forskningsprosjekt ved Royal Melbourne Institute of Technology (RMIT) trekker noen spennende paralleller mellom hvordan vi bruker mobilen og noen grunnleggende personlighetstrekk.
Forskerne har samlet inn informasjon fra mobilens bevegelsessensor, såkalt akselerometer. Den lille innretningen sørger blant annet for at mobilen skjønner hvordan du holder den og kan bytte skjermretning ut ifra det.
Den innsamlede informasjonen ble så sammenholdt med brukernes personlighetstype, på jakt etter sammenhenger.
Personlighetsvurderingene tar utgangspunkt i den mye brukte femfaktormodellen eller The Big Five. Her bestemmes personligstypen ved hjelp av en rekke spørsmål. Personene blir så plassert langt fem ulike akser eller dimensjoner.
De fem dimensjonene er:
- Åpenhet for erfaring
- Planmessighet
- Ekstroversjon
- Medmenneskelighet
- Nevrotisisme
Ekstroverte vs. introverte
Flere studier har tidligere synliggjort sammenhengen mellom aktivitetsnivå og tilhørende personlighetstyper. Dette ble bevisst nok en gang i denne studien.
Et interessant og tydelig funn er at mennesker som har et fast bevegelsesmønster på omtrent samme tidspunkt, for eksempel en tur på ettermiddagen eller kvelden, er generelt sett mer introverte.
Personer som skåret høyt på ekstrovert-aksen hadde derimot langt mer tilfeldige bevegelsesmønstre. Forskerne teoretiserer at ekstroverte eller utadvendte personlighetstyper er mindre opptatt av eller er avhengige av rutiner. Det gjør dem dermed mer spontane, aktive og sosiale på ulike tidspunkter på døgnet.
En annen observasjon er at kvinner som skårer høyt på sensitivitets- eller nevrotisisme-dimensjonen, altså en mer grublende eller engstelig personlighetstype, sjekker telefonen eller beveger seg rundt med mobilen langt inn i nattetimene.
Menn med samme karakteristikker gjør det derimot ikke det i det hele tatt. Forskerne kommenterer ikke akkurat dette funnet, men det er tydelig at menn med denne personlighetstypen legger fra seg telefonen på kvelden, mens kvinner ikke gjør det.
Et annet funn som er åpent for tolkning er hvorfor kreative personer ser ut til å motta og foreta færre anrop enn andre personlighetstyper. Skyldes det et ønske om ikke å bli forstyrret? Eller at man rett og slett velger å kommunisere ved hjelp av bilder eller det å skrive fremfor å snakke?
Mindre avhengige
Studien har en begrenset verdi da den bare inkluderer 52 deltakere. Likevel gir det et spennende innblikk i hvordan nye datakilder vil påvirke og bidra i fremtidens forskning.
RMIT-forskerne selv mener at deres tilnærming kan brukes til å forbedre venneanbefalinger på sosiale medier og gjøre nettannonser enda mer treffsikre (skrekk og gru). Jeg foretrekker heller å tenke at all denne nye kunnskapen kan skape enda bedre og mer nyttige tjenester for oss brukere.
Mange av de største teknologiselskapene – og her ser jeg på dere, Google og Facebook – har vokst seg store nettopp fordi de utnytter grunnleggende psykologiske mekanismer for å få oss hekta på sine tjenester.
Jo mer vi vet om hvordan teknologien faktisk påvirker hver enkelt av oss, jo enklere burde det – i teorien – være å lage apper og sosiale medier-plattformer som har en positiv effekt på våre liv. At vi blir mindre hektet og avhengige. For hvordan endte vi egentlig opp med å ha med oss mobilen overalt?
